Som en del vet har jeg de siste 11 årene vært engasjert i Plan Norge, som frivillig oversetter. Plan er en organisasjon som driver utviklingsarbeid i en rekke land. Økonomiske midler får de gjennom fadderordning, dvs. at man får kontakt med et barn/familie samtidig som pengene man sender inn går til prosjekter i området. En av mine vanligste oppgaver er å oversette rapporter hvor utviklingen i lokalsamfunnet til barnet beskrives. Derfor har jeg fått innblikk i hvordan svært mange av disse lokalsamfunnene strever, og hva som er problemene som må tas tak i.

Typiske gjengangere er mangel på rent drikkevann, manglende kloakksystemer, barnearbeid, barn som ikke får gå på skole, og mangel på helsetjenester.

Nå som ”turistfasen” er over, og roen på sett og vis begynner å senke seg over mitt praksisopphold i Nepal, så begynner jeg å reflektere mer og mer over hva jeg ser.

Her i Duwakot blir småbarn leid ut på gata for å gjøre fra seg. I dag så vi et barn som hadde vanntynn diaré. Buksa på igjen, og inn i huset.

Det står en brønn langs en av bilveiene her i landsbyen. Ikke så langt unna hvor barnet gjorde fra seg. Der kan familiene hente vann om morgenen.

Det er fryktelig mange barn ute i gatene på tidspunkter hvor de andre barna, de med skoleuniform, er på skolen. Barn i alle aldre, barn som burde gått i barnehage, på barneskole eller ungdomsskole. Flere kiosker og vogner med mat er bemannet av barn. Noen ganger er dørmannen på bussen altfor kort til å kunne være en voksen.

Andelen hjemmefødsler er anslått til 21 %, men de sier selv at det er store, store mørketall. Ingen drar til legen før sår og sykdommer har blitt så infiserte, eller fører til så stort tap av allmenntilstand, at selv medisinsk personell har problemer med å finne riktig behandling.

Søppel flyter både i gatene og i elvene. Lenger opp i elven står folk og vasker klærne sine. Enda litt lenger opp ligger en død gris på ryggen. Hundene spiser av søppelet, drikker av elven, og leker med ungene.

Nærmere en førstehåndserfaring tror jeg aldri jeg kommer til å komme.

Jeg så forresten skilt til Plans kontorer i Kathmandu. De jobber med saken!

Monica, KMC