Vi tilbringer mye av tiden her med å lure på hva, hvorfor og hvordan. Det er ofte ingen vi kan spørre. Iallfall ingen vi forstår svaret til. Vi har lært å spøøre ka-ti (hvor mye?) og ke-ho, som antakelig betyr hva/hva skjer?. Vi er ikke sikker på den siste, men det er iallfall det alle spør om når de kommer til en situasjon, og vil ha oppdatering. Når jeg krangler med vaktene for eksempel, da kommer det løpende til masse mennesker som spør ”ke-ho?”. Vi har uansett innsett at det ikke er noe stort poeng for oss å spørre om sånt. Vi forstår jo ikke svaret. Vi har derfor laget vårt eget system, hvor vi selv finner svar på våre undringer.

Hva er maksvekt på en sykkel?

Hvor trangt skal et smug være før det ikke lenger er trafikk der?

Er dette smalt nok?

Monica: Erhm. Det er tre forskjellige menn som står med hver sin hakke med noen meter avstand og hakker i stykker asfalten.

Mari: Kanskje hver butikkeier har ansvar for å ødelegge asfalten utenfor sin egen butikk? Må sikkert være ferdig til onsdag.

Vi lurer på hvorfor restaurantene har store, innholdsrike menyer, men at man bare kan bestille utvalgte retter. Jeg tror det har med åpningstidene til naborestaurantene å gjøre. At ikke alle kan lage all mat hele tiden.

Vi lurer på om han skal selge ting, eller bare er en vanlig busspassasjer.

Vi lurer på hvorfor potetgullposene her er fulle av luft. De er rett og slett som ballonger. Vi tror det er for at de skal klare seg bedre under transport.

Vi lurer på hvorfor de fyller donuts med kokoskrem. Vi finner ingen forklaring. Det er helt uforståelig for oss at noen skulle ønske å ødelegge donuts på den måten.

Vi lurer på hvem alle de pårørende på sykehuset er, og hva slags relasjoner de har til hverandre. Vi har gått over til å kalle dem ”moren”, ”svigermoren”, ”søsteren”, ”svigerinnen” og ”ungen”, litt basert på likhetstrekk, resten på slump.

Hva er det som er så spennende på andre siden?

Vi lurer på hvordan dørmennene på bussen kan ha så stålkontroll på hvem som har betalt, hvem som skal ha igjen vekslepenger, og hvem som skal av hvor. Det må være en slags ferdighetsprøve for å bli ansatt som dørmann, tror jeg. Kathmandus dørmenn er kanskje som taxisjåførene i London. Et yrke å være stolt av.

Hva smaker best?

Vi lurer på om noen eier hundene som ligger rundtomkring på fortauene. Vi ser at de samme ligger på de samme stedene. Antakelig har de funnet seg hver sin familie eller butikk. Spørsmålet er om familiene føler at de eier hunden, eller om det bare er hunden som har slått seg til ro utenfor dørene deres.

Disse to er iallfall mine.

Vi lurer på geitenes plassering i det nepalske systemet. De leies av og til i bånd, og som avbildet i forrige blogginnlegg får de til og med være med på motorsykkel. Vi tror geiter er Nepals hunder.

Vi lurer på hvordan sekker og annen bagasje holder seg på taket av bussene, når de ikke er bundet fast, bare lagt oppi et slags bagasjebrett med 10 cm kanter. Vi tror at vi bare har hatt skikkelig flaks.

Vi har en teori om at det er sånn de får motorsyklene inn i huset.

Vi lurer på hvorfor det er så få katter. Vi vet ikke hvorfor. Vi forsøker samtidig å ikke reflektere over hvorfor kyllingen smaker så annerledes her i landet.

Monica, KMC