I dag hadde jeg og Monica bestemt oss for å trimme litt. Både jeg og Monica er medlem av 3t i Trondheim og jeg liker gruppetimer veldig godt, Monica derimot, er ikke så glad i gruppetimer så da inngikk vi et kompromiss og kjørte på med en gruppetime. Til Monicas store begeistring! Gruppe og gruppe, jaja, jeg vet ikke riktig jeg, det var en instruktør og en deltaker. Men når utstyret (to matter, to stoler, en seng, to strikk og et gitter) var i orden satte vi i gang med årets første Nepaltabata! Man får ikke mer moro (evt. smerte) enn man lager sjæl!

Vi startet med oppvarming i trappene. I og med at innsatsen på treningsfronten har vært litt laber de siste ukene ble vi selvsagt møkkslitne med en gang. Vi gikk sannsynligvis ut litt for hardt også. Vi tenkte vel at formen ikke hadde tapt seg i det hele tatt etter matmaratonen i jula. Pulsklokka til Monica sa at pulsen knapt var over 80 under oppvarminga. Vi avgjorde umiddelbart at den var helt på jordet. I hver etasje hadde vi publikum, men ingen heiet oss fram… enten tenkte de ”det der er jo sykt enkelt, se hvordan de sliter” eller så tenkte de kanskje ”hva driver de med?” Selv om ingen heiet på meg følte jeg meg likevel som super-Bjørgen!

Så satte vi i gang, da. Vi koblet sammen våre music angels og satte på min eldgamle charterturspilleliste. Det fungerte temmelig bra. Og vi svettet og slet og svettet enda mer. Og jaggu kom vi ikke i mål til slutt også.

Strålende fornøyd etter endt økt begynte jeg å legge planer for mitt eget nepalske treningssenter. Jeg skal kalle det 3t, tror jeg. Treningssenteret skal ha en instruktør, meg, og lokalet skal være Duwakot girl´s hostel. Timeplanen vil sannsynligvis bestå av gruppetimer som tabata, pulsstep og hotyoga (jeg har ikke planlagt hvor jeg skal få varmen til hotyogaen fra enda). Kanskje legger jeg inn en dansetime også. Jeg ser for meg at det ville blitt veldig populært her. Hver etasje får egen timeplan og så er det bare å melde seg på via vakten i første etasje. Jeg hadde måttet ta litt betalt da for å kjøpe nok donuts til å holde ut alle disse gruppetimene.

Neida, men hadde jeg skulle vært her noen år skulle jeg gjort alvor av det! Mehehe.

Vi tøyde ut og tuslet ut i korridoren for å få litt frisk luft etter endt økt. Jeg ristet så vidt på beina til småbarnas store begeistring som trodde at nå, NÅ skulle Mari sette i gang med en av sine danse sessions igjen. Jeg gjorde ikke det da, men passerte målstreken som en superhelt (super-Bjørgen).

Etter vi hadde dusjet og ordnet oss kom Monica og sa at hun hadde lyst på Daal Bhat. Og heldigvis hadde de det i kantina i dag også. Vi har ikke vært der på en stund, men Monica kunne rapportere at den smakte som før. Vi spiste sjokolade etterpå da, bare liksom for å nulle ut treninga helt. God natt :)

Mari, KMC