Bloggnorge.com // Fjellsko og engangshansker
Start blogg

Fjellsko og engangshansker

Fem sykepleierstudenter fra HiST på praksisopphold i Nepal

Kathmandu: Om gjørme, tilbakeblikk på gammel undring, og en samtale om Gud og spøkelser

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet Tuesday 3. March , 2015 kl. 15:05

Nå har det vært noen dager med skikkelig tordenvær og ellers mye regn. Hver dag er vi like spent på om vi fortsatt har vei utenfor hostellet, eller om den til slutt har måttet gi tapt. Den består fortsatt, så kanskje det er litt hold i den likevel. Men å gå der med joggesko og kritthvit sykepleieruniform, DET er litt kjipt. Vi har tross alt fortsatt ikke vaskemaskin.

 

Klarvær fra hostellet.

Klarvær fra hostellet.

Ettersom alt er tungt og vått av regnvann, fant noen ut at det var et godt tidspunkt å grave opp hele veien utenfor sykehuset på. Legg merke til motorsykkelen på det ene bildet. Ingen grunn til å la være å kjøre, om man faktisk får det til! Jeg tror for øvrig jeg ikke ville klatret opp den stigen på gjørmegrunn.

 

En stødig stige?

En stødig stige?

"Vi graver likså godt opp alt sammen på en gang, vi."

“Vi graver likså godt opp alt sammen på en gang, vi.”

"Hah! Skal mer til enn litt gjørme for at jeg ikke skal kjøre motorsykkel!"

“Hah! Skal mer til enn litt gjørme for at jeg ikke skal kjøre motorsykkel!”

I dag hadde vi varmtvann igjen! Et lite mirakel, ettersom det knapt har vært sol i dag. Derfor skyndte jeg meg både å dusje og vaske klær. Da jeg skulle skylle ut såpa av klærne ble det brått slutt på varmtvannet. Ikke var det kaldtvann heller. Krana var tom. Hater når det skjer. Håper det kommer tilbake i løpet av kvelden.

 

Mye vi undret på i starten er selvfølge for oss nå. I starten blogget jeg om ”fire forskjellige typer strømbrudd”. Jeg klipper og limer, og skriver inn forklaringer:

———-

Fun fact of the day: Det finnes flere typer strømbrudd.

1: Alt er mørkt.

Forklaring: Da er verken strøm eller generator på. Enten fordi det fortsatt er lyst ute, eller fordi generatoren ikke virker.

 

2: Lyset er på, men stikkontaktene virker ikke.

Forklaring: Da er det generatoren som er på.

 

3: Lyset er på, men stikkontaktene på rommet virker ikke. Den på badet virker.

Forklaring: Tidligere det samme som at generatoren var på. Nå har de kuttet strømmen til denne kontakten, så alternativ 3 eksisterer ikke lenger.)

 

4: Ukjent type. Lyset er på, stikkontakten lyser rødt, men den virker ikke likevel.

Forklaring: Vannkokeren er litt vrien, man må slå den inn i kontakten for at den skal koke vann.

———–

Så, kort oppsummert, så finnes det bare to typer strømbrudd. En hvor strømmen går, og en hvor generatoren ikke er på.

To skilt på sykehuset:

Kan du gå, så skal du hit.

Kan du gå, så skal du hit.

...i Norge bruker vi litt andre ord.

…i Norge bruker vi litt andre ord.

Vi får ofte spørsmål om hviken religion vi tilhører. Hva vi svarer, spørs litt på hvor mye tid og energi vi har til videre samtale. Verken Mari eller jeg er religiøse, men ettersom Norge for så vidt er et kristent land (uten at jeg vet hvor debatten står hen akkurat nå), så sier vi av og til at vi er kristne. Stort sett sier vi at vi ikke er religiøse. Her er en samtale mellom oss og personalet ved en av avdelingene for litt siden:

 

De: Hvilken religion tilhører dere?

Vi: Um..vi er ikke religiøse.

De: Hva mener dere?

Vi: Nei..vi har ingen religion. Vi er ikke religiøse.

De: Har dere ingen Gud? Ber dere ikke?

Vi: Nei. Det er ganske vanlig i Norge å ikke være religiøs. Men kristendom er mest utbredt.

De: Men, hva skriver dere på skjemaet da?

Vi: Huh?

De: Når man fyller ut skjemaer. Hva skriver dere på religion? Setter dere bare et kryss?

Vi: Vel, på norske skjemaer trenger man sjelden å oppgi religion.

De: Oi.

….

De: Men spøkelser, da?

Vi: Hæ?

De: Tror dere på spøkelser?

Vi: Spøkelser? Som i skrekkfilmer?

De: Ja!

Vi: Nei…vi gjør vel for så vidt ikke det heller.

 

En gang (vel, flere, men dette er en av dem) var det en av sekstenåringene som spurte oss om hvilken religion vi tilhørte. Vi sa at vi ikke var religiøse. Hun og de rundt henne ser på oss med sørgmodige øyne. ”You are welcome to become hindus if you want!”

 

I går kom warden opp på rommet mitt. Hun kikker på stearinlysene jeg har tent på en tallerken på skrivebordet. Hun tenker seg litt om. Jeg tenker at nå havner jeg i trøbbel, det er sikkert ikke lov med levende lys på hostellet. I stedet sier hun forsiktig. ”Kan jeg få spørre deg om en ting? Er det bursdagen din?” Det er kanskje ikke så vanlig å tenne lys i Nepal. Jeg forsøker å forklare at det er for å holde varmen under strømbruddene. Hun kikker på meg og nikker sakte.

Bursdag? Kos? Nei, kaldt!

Bursdag? Kos? Nei, kaldt!

Uansett, grunnen til at hun kom var en helt annen. Nå må alle ha på munnbind, sa hun. Hver gang vi går ut av rommet, og alltid når vi er ute. Svineinfluensaen har herjet i India noen uker, og nå har den kommet til Nepal. Instruksen går på at enhver student med hoste, kroppssmerter og feber skal sendes rett på sykehuset i Sinamangal (der vi har praksis).

Det er vanskelig å vurdere slik informasjon. Dette er samme personen som skulle ha Mari på sykehus fordi hun hadde hatt oppkast og diaré i 12 timer, liksom. Men om ledelsen ved KMC har sagt det, så…Jeg forsøkte å søke litt på internett, etter informasjonen om utbruddet. Men det er rett og slett ikke så fryktelig mye informasjon å få tak i om svineinfluensautbrudd i utviklingsland. Jeg så en sak om at flere hundre var døde i India, og flere tusen smittet. Men de sa ingenting om hvorvidt dette var spedbarn og gamle, om det var folk med tilgang på helsetjenester eller ikke. I Norge var det ”enklere” å forholde seg til det hele i 2009, for da fikk man informasjon via alle kanaler.

Vi har hatt på oss munnbind i dag, vi har det. Det har vi ofte uansett, på grunn av støv og forurensning. Jeg spurte en av turnuslegene på sykehuset, han sa at det var 38 tilfeller så langt i Nepal, derav en omkommet. Men ingen tilfeller ved KMC Sinamangal så langt.

Det er fortsatt vanskelig å vurdere, hvilke sikkerhetstiltak man trenger å igangsette personlig. Et munnbind er jo ubrukelig etter en halvtime med pusting uansett, da stopper det ingentig, på grunn av fuktigheten. Vi satser på at kombinasjonen min med svineinfluensavaksine i 2009, samt vanlig influensavaksine i år holder. Og Mari har hatt svineinfluensa tidligere, så vi håper hun styrer unna denne gang.

Jeg spurte for øvrig en av sykepleierne på sykehuset også. Om hun visste om vanlig influensavaksine hjelper mot svineinfluensa. Hun forsto ikke spørsmålet. Hun hadde aldri hørt om noen annen influensa enn svineinfluensa. (Mamma har for øvrig sjekket, og sesongvaksinen beskytter ikke mot svineinfluensa.)

Monica, KMC

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.