Happy holi, endelig var den store fargefestivalen her!  Riktignok fikk vi ikke feiret i Kathmandu som vi hadde sett for oss, siden vi var værfast i Salambu på grunn uframkommelige veier etter regnfall, men å være langt uti gokk var ingen stopper for en uforglemmelig feiring! (Mer om de to ukene på outreach kommer på bloggen senere). «To play holi» med de tretti lokale sykepleiestudentene viste seg å være svært så festlig, og ikke minst fargerikt og bløtt. Dagen startet med at vi fikk tikka (et rødt lykkebringende merke) i pannen, før vi fikk en ekstra god daal baht til frokost. Med egg! Luksus!

Så var det dags for å «spille» holi. Alle studentene skulle ha på kurta, og vi fikk beskjed om å ta på oss en gammel kurta vi ikke var redde for, for fargen kom til å sitte. «All our kurtas are new», forklarte vi, men vi konkluderte med at vi ville bruke kurta allikevel, for vi kommer vel strengt tatt ikke til å bruke dem i Norge uansett, og i så fall vil litt farge bare være et minne om denne festdagen. Vi oljet inn håret vårt i sennepsolje så det ble skikkelig fett og deilig – noe vi fikk anbefalt for å i det hele tatt ha sjans til å få ut fargen etterpå – og så var vi klare for action!

Den første «angrepet» med Happy Holi og rødt fargepulver i trynet fikk jeg av Sushila maam (lærern). Først trodde jeg at man skulle løpe vekk og unngå å få farge på seg, før jeg skjønte at alle ville ha farge på seg, riktignok med skrekkblandet fryd. Fargen var sterk og klar, og på få sekunder var hele gjengen farget røde, gule og blå i både fjes, klær, hår og ører (nå lenge etterpå blir jeg fortsatt rød på fingeren hvis jeg klør meg i øret). Til og med ene kontaktlinsa mi ble farget rød og måtte ofres til hindugudene.

Etter fargingen var det vannkrig. Med bøtter og dynking og hyl og latter, og fargen ble smurt i et jevnt lag utover alt. De nysgjerrige og litt sjenerte ungene i bygda kom også snikende bort til helsesenteret med vannflasker og ville få med seg moroa. En flokk med geiter, en minigris og en gjeter joinet også. De svære høytalerene fra kantina ble båret ut på plassen, og fengende nepalirytmer ljomet utover Salambu mens vi danset oss tørre. Vi må nok bare innse at vi ikke er like gode dansere som de hemningsløse nepaleserne, men vi prøver så godt vi kan å vrikke på hofter og kopiere muvsa de gjør. Skikkelig artig hadde vi det iallfall!

Når festen var over gikk vi i gang med neste prosjekt, som var å få bort all fargen igjen. Etter tre omganger med sjamponering og assistanse av hverandre under oppvaskkrana ute, er fargen nesten borte, og vi har nå kun rosa tupper igjen.

Ingrid