Fjellsko og engangshansker

Det er mange ganger i løpet av en dag hvor Mari og jeg kommer i situasjoner, eller kommer med utsagn eller har samtaler som er veldig komiske. Disse går som regel rett i glemmeboka. Sammen har vi forsøkt å mimre og notere litt, for å se om noe av det kan gjengis.

Mari er vant med min manglende retningssans

Monica: Jeg går og leter etter en do, jeg.

Mari: Hvilken skal du prøve å finne? Jeg må vite hvor jeg skal lete.

Vi forbereder oss på å bli dynket med vann og farge på Holi

Mari: Kanskje jeg skal bruke den tomme havregrynsboksen som veske på Holi? Den er jo vanntett! Må bare vaske den.

Monica: Lurt! Men jeg har allerede en ferdigvasket en, du kan ta den. Jeg skal ha tingene mine i en plastpose.

Bare i Nepal…

Klar for catwalken

Mari utsetter arbeidet med praksisstudieoppgaven

Maris monolog: I morgen skal jeg vaske meg selv, og klærne mine. Og fredag så drar vi jo til Chitwan. Rekker kanskje 100 ord på søndag, spørs hvor sliten jeg er etter ferien. Har vi husket å legge inn sykedagene våre? Jeg har tross alt hatt tre omgangssykerunder, men bare to sykedager. Hvordan går dét opp, liksom? Anyway, oppgaven. Mandag skal vi jo møte guidemannen, så det går ikke. Det blir tirsdag eller onsdag. Selv om det sikkert ikke blir før torsdag. Praksis slutter ikke før 10. april, i følge studweb. Hva stresser jeg for? Man må gi litt blaffen, vet du. Det sa Fugelli. Nå skal jeg skrive pakkeliste!

Vi forbereder trekking til Annapurna Basecamp

Monica: Vi skulle hatt sånne høydesyketabletter. Og kanskje antibiotika, hva tror du om det? I krisetilfeller, hvor vi venter på syketransport og ikke er så opptatt av CRP?

Mari: Ja. Hvilken type antibiotika skal vi ta?

Monica: Det er vel mest Amoxicillin det går i? Vi får ta med en pakke.

Så går vi i kiosken og kjøper det. Og Diamox, som brukes ved glaukom i Norge, men som brukes som høydesyketabletter også.

Kvelden før vi skulle av gårde tidlig til Chitwan

Monica: Når skulle vi gå? Vi skulle være i byen halv seks?

Mari: Hm. Halv fem, da?

Monica: Nja, porten åpner egentlig ikke før seks, så vi må legge inn ti minutter til å krangle med vakta også.

Etter et forsøke på å forklare Mari hvordan mallorcablanding (smågodt) ser ut

Mari: Monica, vi har ALT for lite å prate om.

Samtalen gikk videre over i hvilken rekkefølge tacoingrediensene skal på, om andre typer godteri, og om grovt brød. Om sørlandschips og gårdsgull, som skal spises etter taco. Vi har ikke for lite å prate om. Vi bare savner norsk mat skikkelig, skikkelig mye.

Under samling med utvekslingsstudenter, ma’ams og lærere fra Skandinavia. Noen studenter holder på med noe varmt vann.

Mari: Å, får vi servering?

Monica: Det var der de hentet den røde guffa vi fikk i panna fra også.

I samme samling, hvor det fotograferes mye:

Mari: Ups, visste ikke at det var fotografering i dag. Skulle dusja i går likevel.

Litt senere:

Nei, faen. Nå får vi rød guffe i panna. Glad jeg ikke dusja likevel.

Praksis ved pediatrisk avdeling

Mari: I dag har jeg sminket meg litt ekstra for slimålen.

Slimålen er den slibrige turnuslegen. Vi trodde vi var kvitt ham på NICU, men han ble med til pediatrisk. Vi tror ikke han har noe der å gjøre. Han kommer bare innom for å forsøke å få i gang en samtale med Mari. Det fungerer dårlig. En dag satt vi på bussen og ventet, 3-400 meter unna sykehuset. Vinduene sto åpne, og vi satt i våre egne tanker. Noen kommer gående på siden av bussen.

Slimålen: Hello. Where are you going?

Mari: Home.

Slimålen venter i spenning to-tre sekunder før han gir opp og går videre.

Senere, under samtale med samboeren

Mari: Å, han slimålen kom i dag igjen, da vi satt på bussen. Vibrerte med øyebrynene, sånn som han pleier.

Vi sitter og slapper av litt etter enda en pussig situasjon.

Monica: Det er egentlig din skyld, alle situasjonene vi havner i. Jeg forsøker jo å få oss til å gå feil hver dag. Om det hadde vært opp til meg ville vi jo aldri ha funnet frem til disse situasjonene.

Det er ikke bare venner vi har skaffet oss her i Nepal

Mari: Jeg har følelse av at XX hater oss.

Monica: Nei…h*n gleder seg sikkert bare veldig til vi drar hjem?

Mari: Det er det samme som å hate, det.

Våre vrangstilte hjerner begynner å innstille seg på at vi skal tilbake til Norge

Monica: Haha, Mari? Jeg satt akkurat her og tenkte på at jeg måtte huske å hente posten.

Mari: Her om dagen tenkte jeg at jeg måtte finne ut hva hveteboller heter på engelsk. For at jeg enkelt skal kjøpe hveteboller på Narvesen når jeg kommer frem til Gardermoen.

Mari snakker med samboeren sin på telefonen. Hun forsøker å forklare noe om en snill turnuslege

Mari: Ja, men han er så liten og tynn, og så er han så skjeløyd! Jeg vet ikke hvor jeg skal se hen.

Monica, KMC

Radarparet fra Norge.