Kathmandu: Et døgn som turister, med lange frokoster og badekar med planter

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Skrevet Sunday 1. March , 2015 kl. 14:29

Mari og jeg kan å utnytte hotellvalgene våre. Fra lørdag til søndag dro vi til Kathmandu for å bo på hotell midt i turistsmørøyet Thamel. Mari ble syk, og tilbrakte hele lørdagen på hotellrommet. Akkurat som da jeg tilbrakte to døgn på hotellrommet i Pokhara. Har man først betalt for hotellrom, så får man jaggu bruke det.

Luksus!

Frokost på Northfield café

Utsikt fra takterrassen på KTG.

Mest mulig potteplanter er filosofien når noe skal pyntes her i landet.

…og nok badekar med planter.

Inngangspartiet i KTG

Vi rakk å ha det ganske fint likevel, da. Først var vi rundt og innhentet litt tilbud på guidet tur til Annapurna Basecamp. Det koster litt per person, men da er til gjengjeld alt inkludert, alt av overnattinger, måltider, bærere etc. Høres kanskje litt luksus ut, men det kan vi nok være ganske sikre på at det ikke blir. Selv er jeg livredd for å fryse. Så kald som jeg har vært i Nepal, så er det det jeg er mest opptatt av. Å slippe å fryse. To og to skal pakke i én sekk på rundt 65-70 liter. I tillegg skal vi ha hver vår dagstursekk hvor vi pakker med oss det vi trenger fra vi forlater overnattingsstedet til vi ankommer neste overattingssted. Dvs. en del klær, kamera/mobil/penger, vannflaske og snacks. Vi regner med å nå Annapurna basecamp syvende dagen, og så er det ned igjen, etter en natt der. Uansett. Jeg skal bruke mine 30 liter med plass på ull, fleece og sovepose. Akkurat det skal jeg.

Vi fikk shoppet en del i Thamel, og spist pizza. Det var hovedsakelig det vi kom dit for, egentlig. Det var fantastisk å bo på Kathmandu Guest House – alt var rett utenfor døra. Ingen timeslang busstur fulgt av en halvtimes gåtur for å komme seg steder. I morges diskuterte vi hvor vi skulle spise frokost. Det er så synd at man bare har plass til én frokost, når man aller helst skulle spist frokosten på fem forskjellige steder. Mens vi diskuterte gikk vi ut av hovedinngangen på hotellet. Så kom Mari (som heldigvis var blitt frisk igjen) på – du Monica, har vi inkludert frokost på hotellet, kanskje? Det viste seg at vi hadde det, og den var veldig, veldig god.

Frokostbuffet på Kathmandu Guest House.

En skikkelig frokost følges alltid av frokostdessert.

Deretter fulgte shopping på de ”ordentlige” butikkene på Durbar Marg. Der har de ekte varer, av merker som North Face, Adidas, Nike og det nepalske kvalitetsmerket ”Sherpa”. Vi fant også City Centre Mall, som vi aldri hadde hørt om før. Det viste seg å være det fineste kjøpesenteret i Kathmandu, så vidt vi kan skjønne. Rulletrapper og store lokaler, og med butikker med relativt vestlig preg. Til og med bowling på toppen!

City Centre Mall

På vei til byen på lørdag så vi masse folk med røde capser som gikk i parader. De hadde noen flagg også. Vi kikket på hverandre med undring i blikket, som vanlig. Vi vet jo aldri forskjellen på en politisk demonstrasjon og 17. mai. Da vi kom frem så vi at det kanskje var enda litt mer politi og militære stasjonert ut rundtomkring enn ellers. Men alt virket rolig.

Demonstranter, sa du? Ingen problem, vi har plog!

I løpet av det drøye døgnet vi var i Thamel hørte vi norsk for første gang siden vi kom (annet enn avtalte møter med Dhulikhel-jentene). Den første gangen var det i form av at jeg hørte bak meg ”kanskje vi skal spørre hun der?”, før jeg på engelsk ble spurt om veien til Thamel. Det viste seg faktisk å være vernepleierstudenter fra HiST. Ellers var det en barnefamilie på hotellet, og i morges møtte vi på et svensk-norsk ektepar, som skulle i bryllup. De hadde vært her 15 år tidligere, og Kathmandu hadde vært et helt annet sted. De ble helt sjokkert over all forurensningen nå. Kvinnen viste seg å være jordmor, og hadde jobbet som frivillig i Nepal tidligere. Hun var derfor veldig interessert da vi fortalte hva vi gjør her, og viste frem noen bilder fra NICU.

Pizza på Fire and Ice er alltid fantastisk.

På ettermiddagen i dag begynte det å regne, og med det fulgte et kraftig tordenvær. Det er bare noen dager siden forrige kraftige tordenvær. Da var vi på NICU, og vi så lynet spre seg over himmelen før det smalt kraftig noenlunde umiddelbart. Det var nok et lynnedslag. I dag har det blinka svært kraftig, med påfølgende store drønn, men det har gitt seg nå. Men våte, det ble vi. Vi tok bussen til Duwakot, til tross for at vi hadde med oss både sekker og poser. Som Mari sa; Hvor galt KAN det gå, om vi sørger for å få plass helt foran, rett ved døra? Og det gikk faktisk bra. Selv om vi måtte forbi 8-12 personer for å komme oss ut. Og all bagasje måtte ut gjennom vinduet. Deretter var det å forsøke å la være å skli på det som en gang var en jordvei, men nå har blitt en sump.

Og hvem sto i inngangen til jentehostellet da vi kom? Joda, det var warden. Hun lurte på om vi, som er i fra Norge, virkelig ikke eide paraplyer. Vakta flirte. Warden ristet på hodet, og gikk smilende derifra. Hun begynner nok å gi oss opp, hun også.